Jernlegeringene som har karboninnhold på mer enn 2 % kalles støpejern. Selv om støpejern kan ha en karbonprosent mellom 2 og 6,67, er den praktiske grensen normalt mellom 2 og 4%. Disse er viktige hovedsakelig på grunn av deres utmerkede støpeegenskaper.
Fra jern-karbonlikevektsdiagrammet kan det observeres at støpejern hovedsakelig har sementitt og ferritt. På grunn av den større andelen karbon, er mengden sementitt høy, noe som resulterer i svært høye hardhets- og sprøhetsegenskaper for støpejern.
Når støpejern kjøles sakte ned, spaltes sementitten til jern og karbon i form av grafitt som kalles grafitisering Støpejern hvor en stor prosentandel av sementitt brytes ned ved grafitisering kalles grå støpejern. Støpejern der grafitisering ikke har funnet sted, dvs. e, alt karbonet er i kombinert form, kalles hvitt støpejern. Grafitiseringsprosessen krever tid, og derfor, når flytende støpejern avkjøles raskt, vil det oppstå hvitt støpejern. Hvitt støpejern kan sammenlignes med egenskapene til høykarbonstål. Imidlertid er den svært sprø og brukes som sådan ikke til strukturelle deler. Den er nyttig for deler der det er slitasje. Strekkstyrken varierer mellom 170 og 345 MPa og er vanligvis rundt 240 MPa. Hardheten varierer fra 350 til 500 BHN. På grunn av den svært høye hardheten er bearbeidbarheten dårlig og avsluttes vanligvis ved sliping.
I nærvær av grafitiserende elementer som nikkel og silisium, spaltes jernkarbid som følger: Fe3C→3Fe+C

Jern-karbonlikevektsdiagram
Dekomponeringen styres av grafitiseringsmidlene samt avkjølingshastigheten.
Det dissosierte karbonet er i form av grafitt som er veldig mykt og uten styrke. Dermed reduserer det hardheten og øker bearbeidbarheten til støpejern. Formen på grafitten i støpejern vil i stor grad påvirke styrken. Når den har en flak-lignende form som i grått støpejern, bryter grafitten opp kontinuiteten til jernet og svekker det kraftig. Men det hjelper også med å absorbere vibrasjonsenergi, som et resultat av at grått støpejern vanligvis brukes til verktøymaskiner. Grått støpejern er lett å bearbeide og er den billigste formen for støpejern. På grunn av dens lave smeltetemperatur, høyere fluiditet og ubetydelig krympe-alder ved avkjøling, brukes den mye i støpeprosesser.
Den andre formen for støpejern er kjent som formbart jern der fritt karbon er tilstede i form av knuter i matrisen av sementitt og ferritt. Dette oppnås ved først å avkjøle støpegodset slik at alt hvitt støpejern dannes, etterfulgt av en kontrollert varmebehandlingsprosess slik at noe av sementitten omdannes til ferritt og knuter av fritt karbon. Dette materialet er mer duktilt enn grått støpejern. Denne formen er kun egnet for komponenter med svært små snitttykkelser siden alt hvitt støpejern skal danne utgangspunkt for smidbart jern.
Når grafitt er tilstede som små, runde og godt-fordelte partikler, er dens svekkelseseffekt liten og slike støpejern vil ha høyere duktilitet. Denne typen støpejern kalles duktilt eller nodulært jern eller sfæroidal grafitt eller ganske enkelt SG-jern. Denne formen for grafitt kan oppnås ved å tilsette elementært magnesium eller cerium eller en kombinasjon av de to elementene til smeltet støpejern. Magnesium tilsettes i mengder på 0,07 til 0. 10% etterfulgt av tilsetning av ferro-silisium for å fremme grafitisering. Under størkning hjelper magnesium med fordelingen av grafitt gjennom metallet.
Duktilt jern har bedre styrke-til-vektforhold, bedre bearbeidbarhet og høyere slagverdi. Dessuten produseres de duktile jernkomponentene ved en støpeprosess hvor man kan oppnå bedre kontroll over komponentformen sammenlignet med fallsmiing. Mange komponenter som veivaksler og koblingsstenger som vanligvis er produsert ved fallsmiing blir derfor i økende grad erstattet av duktile støpegods. Typisk sammenligning av forskjellige støpematerialer er gitt i følgende tabell:
| Eiendom | Grått støpejern | Blødt jern | Duktilt jern | C30 stål |
| Smeltetemperatur, grad | 1175 | 1200 | 1150 | 1450 |
| Egenvekt, kg/m³ | 6920 | 6920 | 6920 | 7750 |
| Vibrasjonsdemping | Utmerket | God | God | Fattig |
| Elastisitetsmodul, MPa | 126174 | 175126 | 173745 | 210290 |
| Modulus av stivhet, MPa | 48955 | 70329 | 66190 | 78600 |
Typiske støpekomponenter av støpejern:







